Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?» De ville sette ham på prøve. «Hva har Moses påbudt dere?» sa han. De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.» Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»
Det skjedde ofte at fariseerne stilte spørsmål for å prøve Jesus. Og denne gangen er ekteskapet tema for utspørringen. «Er det tillatt for mannen å skille seg?» Det var nok naturlig å spørre akkurat slik, og ikke om det er lov å skille seg. Og Jesus spør: «Hva har Moses pålagt dere?»
Og det visste de, for han hadde tillatt mannen å skrive skilsmissebrev. Med andre ord, de kjente loven, og Jesus visste det.
Bakgrunnen for denne loven om skilsmissebrev er ikke så positiv. Jesus sier det er på grunn av deres harde hjerter. Selv om vi har loven, så taler den ikke til vår ære.
Men fra skapelsen av, var det Guds vilje at de ikke skulle skille seg.
Det er en spesiell oppgave for mannen i denne teksten. Det står at han skal forlate sin far og mor, og de to skal være ett. Mannen har fått oppgaven å bryte opp, og starte en ny familie. Hovedpoenget her er at de to skal være ett. Da skal de få vokse og finne ut av livet, uten at noen av svigerforeldrene styrer for mye. Jesus sier også at de skal være ett. Det er ikke en prosess over tid, men det er noe de skal være fra dag en.
Gud ønsker å velsigne og verne om ekteskapet mellom mann og kvinne. For Jesus sier, «det som Gud har sammenføyd» og viser til ekteskapet generelt. Han går god for ekteskapet mellom mann og kvinne, uten at vi alltid har spurt han til råds. Og han lar en velsignelse hvile over det. Da Gud innstiftet ekteskapet var formålet menneskeslektens forplanting. (1. Mos 1,27 f.) Dermed er det også rammen for seksuelt forhold mellom mann og kvinne.
Samtidig setter han ekteskapet så høyt at han æret det i et av budene. (det 4 bud). Det er ingen som kommer så nær Guds ære, som nettopp ekteskapet mellom mann og kvinne (Luther). Det kan vi ta med oss i dag når mennesker vil forandre ekteskapets særstilling i det norske samfunn.
Mange kan oppfatte det faste og uforanderlige problematisk, i en tid med mye skiftinger og forandringer. Det at ting forandrer seg, er det normale, ser det ut til i dag. Da er det fint at Jesus henviser til slik det var fra begynnelsen, og slik Gud tenkte at det skulle være. Det er ikke slik at Gud hadde en tanke om at nå prøver vi dette tusen år, og så kan det hende at Han forandrer mening. Som alt annet var også ekteskapet godt gjennomtenkt av Gud.
Så kan det også oppleves som godt for mange å ha tryggheten om at det er Gud som har sammenføyd mann og kvinne. Det er til hans ære og vår velsignelse at vi bevarer ekteskapet.
J. Økland
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar