Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. (Mt. 20,14)
Her møter vi igjen dette så forunderlige for oss, at alt i Guds rike er av nåde! Det bryter så med alt i oss, og alt i denne verden. Det er jo ikke slik det foregår her, rett og slett! – Det oppleves til og med urettferdig, at den som bare har arbeidet en time skal få samme lønn som den som har arbeidet hele dagen.
Men nå var det slik at vingårdens herre var blitt enig med disse første arbeidere om lønn; de gikk inn på en kontrakt: Vi gjør jobben for så å så mye! – Mens disse siste bare gikk inn i vingården på Herrens kall og overlot til Ham å avgjøre hva lønnen skulle bli. På lønningsdagen åpenbares noe de ikke forstår, nemlig nåden. Guds nåde! – Bare de som har forlangt lønn, får det de fortjener og må forlate vingården: “Ta det som er ditt og gå” – Det er i virkeligheten fortapelsen dette! – Mens de andre får det som Herren i sin nåde har bestemt dem, nemlig å vinne evig liv ved Hans Sønn, Jesus Kristus! – Dette som “Han i kjærlighet har forut bestemt oss til,” nemlig “å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd” (Ef. 1,5)
I denne lignelsen åpenbares Guds nåde, men det står ingenting om at de siste tok imot og aksepterte denne fremgangsmåten heller. Men det er iallfall klart nok, at de som arbeidet for lønn ikke bøyde seg for det! De siste tok imot det med glede, fordi de fikk mer enn de syntes de fortjente. – Det er dette Jesus taler om til fariseerne og de skriftlærde: “Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike” (Mt. 21,31) – Fordi, for dem så synes bare èn vei til frelse mulig, nemlig nåden! – Og det er denne lønn, nådelønnen, Han så gjerne vil legge inn i hvert eneste menneskehjerte! – Og hør du: Også i dag – også i deg!
E.K
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar