Morality is healthy only when it is trying to abolish itself." C.S Lewis
Watch John Piper (on C.S. Lewis, on William Tyndale) explain how the biblical gospel destroys morality, external conformity, and list-keeping religion:
Du kan ikke tro, å, men kjære, så hør: Vår Gud har sin sønn ikke skånet. Kom hit, kom til korset, se Frelseren dør. Foraktet, forlatt og forhånet. Han sonet all verdens misgjerning.
Når blodet da virket så kraftig hos Gud At han lot seg evig forsone, Og derfor alene vil ta deg til brud Og gi deg den himmelske krone. Så la du deg dermed òg nøye!
Ja, blodet som rant, det har runnet for deg. Gud godtok det offer han brakte. Det gjelder for alle, for deg som for meg. For oss var det døden han smakte. Rettferdige er vi i Jesus.
Så søk da alene hos Kristus din ro, For der er du trygg i all fare! Bli liten, bli barn, bli enfoldig og tro. Bli èn blandt de synderes skare Som kun vet at takke og love!
-C O Rosenius
Jeg er en seiler på livets hav.
Jeg er en seiler på livets hav, på tidens skiftende bølge. Den Herre Jesus meg kursen gav, og denne kurs vil jeg følge. Jeg stevner frem mot de lyse lande med livsens trær på de skjønne strande, hvor evig sol og sommer er.
Iblandt jeg seiler for medvinds bør i andres kjølvann og følge som just lik meg denne reise gjør hen over jordlivets bølge. Og havet smiler, og solen skinner, min dag så sille og blid henrinner, mens vinden fyller alle segl.
Men ofte ensom i brott og brann i uværsnetter jeg seiler, da ingen kjenning jeg har av land, og intet fyrtårn jeg peiler. Men når jeg nær tror mitt skip begravet, da kommer Jesus på bølgehavet, om først i siste nattevakt.
Mitt skip er lite og havet er stort, det rommer tusene farer. Men storm og bølge ei skyller bort det skip som Herren bevarer. For ennå skjer det som før det gjorde, når Jesus selv kommer innen borde; da legger havet seg igjen.
Når siste storm er engang ridd av, og hjemmets kyster jeg skimter, jeg ser i solglans et annet hav, krystall som funkler og glimter. Jeg skuer portenes perlerader og hører englenes myriader som hilser meg velkommen hjem.
La ankeret falle! Jeg er i havn i ly for brenningens vover! Jeg kaster meg i min Frelsers favn, han som har hjulpet meg over. Og kjente, elskede stemmer kaller, mens ankret sakte og stille faller i evighetens lyse land.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar