Da det viste seg etter få dager at Jesu grav var tom ga den religiøse ledelsen i Israel penger til de som hadde voktet graven for at de skulle si at de hadde sovnet på vakt og at Jesu disipler hadde fjernet liket mens de sov. Dette var meget farefullt da en romers soldat som sovnet på vakt var dødsdømt og prestene garanterte derfor samtidig at de skulle snakke med den romerske ledelse at de ikke skulle straffes.
På den måte oppsto da ryktene om at alt sammen var et skuespill fra apostlenes side og oppstandelsen bare var eventyr. Dette har holdt seg til i dag!
I det hele var det å sette vakter ved en grav bare tull. En arrestant bør voktes selv om han er såret eller syk må det låses og voktes. Men når en er død og begravd virker vakthold noe meningsløst etter min mening.
Jesus hadde en rekke ganger sagt offentlig at han skulle dømmes til døden, henrettes og stå opp igjen. Han hadde til og med sagt at ingen var i stand til å ta hans liv, men at han selv hadde fått det bud av sin Fader at han selv skulle gi sitt liv og så ta det igjen.
En slik uttalelse var selvsagt uhørt og landets ledelse var nok redde for at noen skulle fjerne liket slik at dette skulle få folk til å tro han sa sannheten, derfor mente de nok at vakthold var nødvendig – og det satt nok og en liten tvil hos dem – han hadde jo helbredet mange syke og han hadde selv oppvekt et par døde – så kanskje……
Så var det da slik at tidlig på morgenen dagen etter sabbaten gikk noen kvinner til graven, de hadde med salver og urter de skulle bruke til å salve den døde med etter landets skikk og de snakket sammen om hvordan de skulle få rullet den store steinen foran inngangen bort.
Da de kom fram var steinen alt rullet til siden og graven var tom. (Underlig hvordan vi mennesker tenker på vanskelighetene i møtet med Jesus og hvordan vanskelighetene viser seg å være fjernet når det kommer til stykket )
Kvinnene fortalte dette til disiplene, men de trodde dem ikke. Men noen av dem gikk likevel til graven og fant at det var slik kvinnene hadde sagt. Bibelen forteller at senere åpenbarte Jesus seg for dem mange ganger og han var hos dem i 40 dager før han dro hjem til sin Far. Et sted står det at Jesus lot seg se av hele 500 mennesker på en gang, men at de alle var troende. Det må en kanskje kalle dårlig markedsføring, det må da være som å selge teaterbilletter til de som allerede har kjøp seg plass.
En kan undre seg over at han ikke gikk til den romerske borgen og pratet med Pilatus, om hvorfor han ikke gikk til Det Høye Råd og viste seg for landets religiøse ledelse og satte dem på plass, hvorfor tok han ikke et oppgjør med Kaifas og Annas, hvorfor sto han ikke fram i tempelet eller på tempelplassen og viste sin guddommelighet. Det ville nok ha gitt ugjendrivelige bevis for oppstandelsen! Og så kunne han jo ha vist at han hadde all makt i himmel og på jord ved å flytte tempelet noen meter til høyre eller venstre! Hvorfor gjorde han ikke noe slikt så vi troende i dag kunne vise til noe all verdens historieskrivere og arkeologer hadde måttet bøye seg for?
Han gjorde ikke det fordi frelsen ligger på et helt annet plan enn det intellektuelle og den menneskelige fornuft og det beviselige. Frelsen er Guds svar på den indre lengsel som mot all fornuft ligger innerst i mennesket fordi Herren selv kaller på det. Frelsen er svaret på det tomrom i menneskesjelen som vi mennesker selv fornekter men likevel dukker opp og taler til oss til tider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar