Nådelønnen venter på deg…

Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. (Mt. 20,14)

Her møter vi igjen dette så forunderlige for oss, at alt i Guds rike er av nåde! Det bryter så med alt i oss, og alt i denne verden. Det er jo ikke slik det foregår her, rett og slett! – Det oppleves til og med urettferdig, at den som bare har arbeidet en time skal få samme lønn som den som har arbeidet hele dagen.

Men nå var det slik at vingårdens herre var blitt enig med disse første arbeidere om lønn; de gikk inn på en kontrakt: Vi gjør jobben for så å så mye! – Mens disse siste bare gikk inn i vingården på Herrens kall og overlot til Ham å avgjøre hva lønnen skulle bli. På lønningsdagen åpenbares noe de ikke forstår, nemlig nåden. Guds nåde! – Bare de som har forlangt lønn, får det de fortjener og må forlate vingården: “Ta det som er ditt og gå” – Det er i virkeligheten fortapelsen dette! – Mens de andre får det som Herren i sin nåde har bestemt dem, nemlig å vinne evig liv ved Hans Sønn, Jesus Kristus! – Dette som “Han i kjærlighet har forut bestemt oss til,” nemlig “å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd” (Ef. 1,5)

I denne lignelsen åpenbares Guds nåde, men det står ingenting om at de siste tok imot og aksepterte denne fremgangsmåten heller. Men det er iallfall klart nok, at de som arbeidet for lønn ikke bøyde seg for det! De siste tok imot det med glede, fordi de fikk mer enn de syntes de fortjente. – Det er dette Jesus taler om til fariseerne og de skriftlærde: “Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike” (Mt. 21,31) – Fordi, for dem så synes bare èn vei til frelse mulig, nemlig nåden! – Og det er denne lønn, nådelønnen, Han så gjerne vil legge inn i hvert eneste menneskehjerte! – Og hør du: Også i dag – også i deg!

E.K

 

 

Bli ikke liggende etter!

Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! (Rom. 12,11)

Det er ingen trelldom Herren har ført oss inn i, idet Han har gitt oss del i, og inngang i, sitt rike her på jord - men hvile, glede,fred , ro!

Apostelen som skriver dette var vel kjent med strevet under loven, og advarer de troende sterkt imot det: “Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.” (Gal. 5,1) Men han kjente også, av erfaring, vel til det Jesus engang sa til sine disipler: “ Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig” (Mt. 26,41; Mrk. 14,38). – Romerbrevets kapittel 7 overbeviser oss om det.

Han hade også vært vitne om sin kjære medarbeider Demas’ fall – Han som fikk den nærværende verden kjær (2 Tim. 4,10) – og han var nok ikke den eneste apostelen hadde sett gli bort fra Veien. Så han ser nødvendigheten av denne formaningen, for at de troende ikke skal la seg besnære av den makelighet verden kan lokke med, at de ikke skal fristes til å begynne å leve for seg selv igjen, og bli mer og mer opptatt av de ting som trygger oss i denne verden, slik at livet i Gud og de ting som har med Guds rike å gjøre stadig kommer mer i bakgrunnen, inntil det bare er skallet igjen av det som en gang var liv!

Det farlige med dette er jo at det ikke skjer i et nu, men siger langsomt inn, og tar gradvis over, slik at du ikke selv merker hva som er i ferd med å skje, før det er for sent, og ikke noe kan vekke deg opp igjen av søvnen. Derfor dette vekkeropet fra apostelen: Vokt deg!

Kanskje trengte nettop du det i dag? Det er en som har kjøpt deg så dyrt, og som ikke ønsker å miste deg, men vil eie deg nå og for evig!

E.K

Livet i Guds Sønn…

Einar Kristoffersen har gitt ut en andaktsbok kalt Livet i Guds Sønn som har små andakter for hver dag i året. Dette er en bok som jeg har satt veldig stor pris på de siste årene. Jeg vil prøve å

dele disse tekstene med dere. Mulig jeg ikke får lagt inn for hver dag – men jeg skal prøve å følge opp så godt som mulig. Disse andaktene er E.K’s egne tanker ut fra ord direkte fra Bibelen. Som E.K sier “ Å være en kristen er ikke noe man selv finner på å kalle seg, det er rett og slett å ha fått liv i Guds Sønn!

Apostelen Johannes sier “ Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet” -Dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn”

Hva liter du på?

Jeg setter min lit til Guds miskunnhet for evig og alltid. (Slm. 52,10)

David kaller den salme som teksten vår er hentet fra for en læresalme! – Og ingen kan lære andre noe som han ikke selv har fått god innsikt i. Dette er et vitnesbyrd ingen andre kan ta i sin munn, enn den som har lært Herren godt å kjenne! Han har lært Ham slik å kjenne, at han kan rope ut for all verden at han setter sin lit til Guds miskunnhet, og det for evig og alltid!

Det du vil sette lit til for evigheten, det må du virkelig kjenne godt, det må du være viss på ikke svikter deg! Og hva er dette for salmistens del? – Jo, Guds miskunnhet! Hans nåde, Hans trofasthet, Hans barmhjertighet, Hans kjærlighet – kort sagt, alt dette ved Gud som taler til vår fordel! Det er hva han setter sin lit til.

Her er all vår ros utelukket! Slik taler apostelen Paulus om denne sak. (Rom. 3,27)

Kanskje ser du engstelig frem mot døden, og det som kommer etter; tenk, jeg som er så elendig, skal møte frem for Gud, Han som sitter å sin opphøyde trone og skal dømme levende og døde, som Ordet Hans vitner om! Ja, det er et skremmende bilde; det var det også for David, og har vært det for alle troende til all tid. Det er ikke i slike syner av Gud de finner trøst og håp, og Gud har da heller ikke gitt dette bildet av seg selv, som noe mennesket kan ta sin tilflukt til, men se på Golgata! – Se på Ham som henger der! – Som henger der av inderlig medynk med deg!

Det var dette David satte sin lit til! Kan du annet når du ser Kristus korsfestet?

E.K