Våkn opp!

For mens vi ennå var skrøpelige, døde Kristus til fastsatt tid for ugudelige. Rom. 5,6

Rom. 13, 11 - 14

   11. Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er inne da vi må våkne opp av søvne, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til troen. 12. Det lir med natten, det stunder til dag. La oss derfor avlegge mørkets gjerninger, men iføre oss lysets våpen. 13. La oss ferdes sømmelig, som om dagen - ikke i svir og drikk, ikke i utukt og skamløshet, ikke i strid og misunnelse. 14. Men ikle dere Herren Jesu Kristus. Og ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær!

   Våkn opp! Guds ord taler mye og alvorlig om dette med åndelig søvn, åndelig årvåkenhet, åndelig edruelighet o.l. - og her skriver altså apostelen om det til romermenigheten den gang! Vi tenker gjerne: Kunne det være nødvendig? Vi har - ikke minst gjennom de karismatiske strømningene de siste tiårene, fått et tilnærmelsesvis glansbilde av de første menigheter. Der var det likesom som det skulle være!
   Du skal ikke ha lest særlig lenge i apostlenes brever til disse menighetene, før du mer enn aner, at det var slett ikke den sanne situasjon. Ta bare for deg den tragiske situasjon i galatermenigheten. Det er vel den avsporing som ligger nærmest for oss, som gjerne regner oss til den mer konservative fløy av den lutherske greinen. Å begynne å regne med lovgjerninger i frelsens sak. Eller for å si det på en annen måte, som vi kanskje skjønner bedre: Å begynne å regne med vårt kristenliv i frelsens sak! At vi lever slik og slik, og ikke slik og slik! At vi gjør det Gud byder oss i sin lov rett og slett!
   Kanskje begynner denne avsporing å rykke innpå oss da? Det er en avsporing! Det kan vel knapt ropes høyt nok. Hei min kjære venn, du går fortapt! Det er ikke gitt oss mennesker noe annet til frelse og salighet enn Jesus Kristus og Ham korsfestet!
   Er det sant det du vel vitner så ofte om - er det virkelig sant - hvordan kan du da begynne å tenke på dine gjerninger og ditt liv i denne sammenheng da? Det ene slår jo det annet i hjel! Våkn opp! Eller som apostelen forkynte galaterne: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet! Bare dette vil jeg få vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Er dere så uforstandige? Dere begynte i Ånd, vil dere nå fullende i kjød?» (Gal. 3,1-3).
   Trengte du å høre dette igjen? Denne avsporing har gjort ordet galater til et skjellsord i kristen sammenheng i all ettertid! Likevel er det så få som frykter for denne avsporing - og årsaken er vel den at den synes så tilforlatelig for det kjødelige menneske - det kristeligreligiøse menneske. Man søker jo bare å øke sin fromhet! Det må vel være bra!
   Men korintermenigheten da - hva med dem? Jo, der finner du karismatikeren. Ikke den ekte som det dufter liv av, fordi han lever i evangeliets frihet, men den det dufter død av, fordi han lever under lovens vilkår! Han som har fått sin trøst mer og mer i det han opplever, føler, det som skjer osv. Det er til disse apostelen skriver det velkjente ord: «For jeg ville ikke vite av noe blant dere, uten Jesus Kristus, og Ham korsfestet.» (1 Kor. 2,2).
   Det er ingen apostel som kan skrive med autoritet til slike i dag, derfor svermer de også fritt alle vegne - men denne apostelens ord, står der jo fremdeles, så de er uten unnskyldning, om de ikke vil legge øret til det, og ta det med seg innfor Herren i en sann ransakelse.
   Dette vi ser her i dag, har ikke sin årsak i at evangeliet forkynnes for fritt, som enkelte hevder, og vi burde ta loven mer i bruk - det har sin årsak i avkristning! Og hva er nå egentlig avkristning? Mange tenker da først og fremst på at man forlater kristne normer i samfunnet, spredning av umoral i det offentlige rom o.l., men det er jo bare frukter av avkristning. Avkristning er jo et frafall bort fra Kristus! Man har ikke lenger med Jesus å gjøre! Og da har dette noe med evangeliet å gjøre! Det er ikke et sant evangelium - det vil si, Guds evangelium, man møter, men et som er ispedd lov og moral! Etikk er blitt en del av evangeliet! Ikke nødvendigvis bevisst hos alle, men det er likesom blandet inn i deigen, slik at du får det med deg nærmest umerkelig! Det er en åndelig forførelse som sniker seg inn, hvor lov ikke lenger får være lov, og evangelium ikke lenger får være evangelium!
   Hva er da evangeliet? Paulus sa det jo blant annet i det verset han sendte til korinterne: «Jesus Kristus korsfestet!» Jesus fra Nasaret helt og holdent gjeldende i ditt sted innfor Gud! Ja men, dette handler da ikke om deg - det handler om Jesus!
   Hva gir han så for dette selvstrevet ditt? Det er harde ord: «Måtte de bare skjære seg fordervet, de som oppvigler dere!» (Gal. 5,12).
   Dette skriver han om dem som fører andre inn under en slik lære!
   Da først begynner vi kanskje å skjønne noe av den umoral, som brer seg langt inn i våre rekker i dag! Slik begynner da også teksten vår, at «vi må våkne opp av søvne!» En sovende kan da ikke gå ut i kampen - det forstår vi jo, når det gjelder alminnelig strid. Han må jo først våkne! Men det gjelder ikke noe mindre i åndelig strid! Først må du våkne! Ellers blir du jo farlig - men farlig for dem du ikke skulle være noen fare for! Du hugger mot dem du skulle kjempe med og for, og stiller deg som støtte for dem som angriper Guds rike!
   De åpenbare angrep som vi ser en del av i dag, er jo ikke farlige. Til og med verdslige mennesker ser hva det er. Det er verre med den åndelige gift som sprer seg som en nærmest usynlig tåke, og lammer og forvirrer! «Våkn opp, du som sover! Stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg,» sier apostelen oss. (Ef. 5,14).
Kristus må lyse for deg, ellers går du feil! Ja, du er nødt til å gå feil - for Jesus er lyset du har fått å vandre i! «Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh. 8,12).
   Når det gjelder livet vårt her på jord som kristne - hvordan kan det være mulig, at vi må innprente at kristne ikke skal leve i det Guds ord fordømmer som synd? Når vi sier at dette ikke er det avgjørende for din frelse, så tenker mange - ja, men da kan jeg jo bare leve fritt i det! Hvordan kan du komme på den tanken, dersom du lever med Jesus? Synes du Jesus og synd går greit sammen? Døde ikke Han for syndens skyld?
   På bakgrunn av dette - la oss spørre: Hva er da årsaken til at dette er så utbredt iblant oss i dag? Svaret burde jo være innlysende! Man lever ikke med Jesus!
   Her nevnes flere ting - tenk bare på dette: «- ha ikke en slik omsorg for kjødet at det vekkes begjær.» (v.14). Hvordan kler du deg? Hvordan fremstår du for det annet kjønn? Du som er en kristen ungdom, hvordan og ved hva vil du vinne deg en kristen ektefelle? Ved seksuell utstråling? Tror du virkelig det er den rette vei for en kristen? Da vil jeg igjen spørre: Lever du med Jesus?
   «Svir og drikk, utukt og skamløshet,» blir jo også stadig mer utbredt blant kristne dessverre - men noe vi nok skulle stanse mer for er dette han skriver: «- i strid og misunnelse!» (v.13). Han kaller dette her å vandre usømmelig! Usømmelig - det vil si noe som ikke passer seg!
   Disse ting som Guds ord fordømmer som synd, de passer seg jo ikke for noe menneske - mennesket som en gang ble skapt i Guds bilde - men det passer seg jo i særdeleshet ikke for dem som Guds bilde skal være gjenopprett i! Dette forstår vi da, ikke sant?
   Men trekke noe fra, eller legge noe til din frelse, kan du ikke gjøre, da den jo er helt og fullt i en annen person - nemlig i Jesus Kristus, som allerede behørig nevnt!
   Og dette må behørig nevnes blant oss! Det er absolutt nødvendig til menneskers frelse, at det ikke blandes noe inn i evangeliet! Det beror for Gud fullkomment på hva Jesus er og har gjort for oss arme stakkarer, derfor må det også få være slik for oss alle!
   Men du som lever med fredsfyrsten, holder du ikke fred med andre, så langt det står til deg? «Men akk, du har et kjød Som alltid gjør deg møye, Det er jo dømt til død, Men vil seg ikke bøye!» Du må bare ikke glemme at det står ved lag - det er jo dømt til død!
   Når en taler om de kristnes livsførsel, er det de som mener det er lovisk tale - men det skyldes i tilfelle nettopp åndelig søvn, at en ikke er i stand til å skjelne. Lovisk blir det først om en tillegger det frelsesbetydning! Og det er det også så altfor mye av iblant oss, mer og mindre fordekt. Når du går hjem i kveld, så spør deg selv alvorlig: Hva er det som blir meg til frelse? Om du skulle dø av forgiftning, så spilte det svært liten rolle hva slags gift du døde av, når skaden først var skjedd!

   Du som sitter her i kveld - Jesus døde for deg! Det er alt som skal til for at du, trygt og fast skal nå det skjønne land, som snubler gang på gang! Det er dette du for all del ikke må snuble i, for da er alt tapt! Hold du deg til Jesus, Hans nådes ord til deg, så skal Han sørge for at du ikke snubler og blir liggende her! Han er den gode hyrde! Han er - just nå! Og kommer aldri i evighet til å bli noe annet enn hva Han faktisk er!

E.K.