Don’t Waste Your Life!

 

Update: DWYL Song Lyrics

Hook (Cam)

Don't wanna waste my life
Verse 1 (LeCrae)

I know a lot of people out there scared they gone die/
couple of em thinking they'll be livin' in the sky/
but while I'm here livin' man I gotta ask why,
what am here fo I gotta figure out/
waste my life?/ no I gotta make it count/
if Christ is real then what am I gone do about/
everything in Luke 12:15 down to 21/
you really oughta go and check it out/

Paul said if Christ ain't resurrect then we wasted our lives/
well that implies that our life's built around Jesus being alive/
everyday I'm living tryin' show the world why/
Christ is more than everything you'll ever try/
better than pretty women and sinning and living
to get a minute of any women and men that you admire/

ain't no lie/ We created for Him/
outta the dust he made us for Him/
Elects us and he saves us for Him/
Jesus comes and raises for Him/
Magnify the Father why bother with something lesser/
he made us so we could bless Him
and to the world we confess him/
resurrects him/

so I know I got life/
matter fact better man I know I got Christ/
if you don't' see His ways in my days and nights/
you can hit my brakes you can stop my lights/
man I lost my rights/
I lost my life/
forget the money cars and toss that ice/
the cost is Christ/
and they could never offer me anything on the planet that'll cost that price.
Verse 2 (Dwayne Tryumph)
(Note: verse 2 is not part of the music video)

Armed and dangerous
So the devil jus can't handle us
Christian youth them a stand wid us
Livin' n driven/ given a vision/ fullfillin the commission he handed us

London to Los Angeles
Da rap evangelist
Ma daddy wouldn't abandon us
"I gotta back pack fulla tracts plus I keep a Johnny Mac"
So are you ready to jam with us

So lets go, gimme the word an lets go
Persecution lets go
Tribulation lets go
Across the nation lets go
Procrastination bes go

Hung on the cross in the cold
Died for da young and the old
Can't say you never know
Heaven knows
How many souls are going to hell or to heaven so we gotta go in and get em

Verse 3 (LeCrae)

Suffer/ Yeah do it for Christ
if you trying to figure what to do with your life/
if you making a lot money hope you doing it right
because the money is Gods you better steward it right/

stay focused
if you ain't got no ride/
your life ain't wrapped up in what you drive/
the clothes you wear
the job you work/
the color your skin naw you Christian first/

people living life for a job/
make a lil money start living for a car/
get em a house a wife kids and a dog/
when they retire they living high on the hog/
but guess what they didn't ever really live at all/
to live is Christ yeah that's Paul I recall/ to die is gain
so for Christ we give it all/
he's the treasure you'll never find in a mall/

Your money your singleness, marriage, talents, your time/
they were loaned to you to show the world that Christ is Divine/
that's why it's Christ in my rhymes/
That's why it's Christ all the time/
see my whole world is built around him He's the life in my lines/

I refuse to waste my life/
he's too true ta chase that ice/
here's my gifts and time cause I'm constantly trying to be used to praise the Christ/
If he's truly raised to life/
then this news should change your life/
and by his grace you can put your faith in place that rules your days and nights.

Første - annen - tredje klasse.

Når det gjelder reiser med jernbane eller skip, kan den som har råd til det, komme bekvemmere og ofte fortere frem ved å kjøpe billett til en særskilt klasse eller et særskilt tog eller en viss båt. Men det er ikke på samme måte med livsreisen - der er det intet valg mellom forskjellige klasser eller veier: bare én vei, bare én pris! Dette er skrevet meget klart og tydelig i Guds store Reisehåndbok for det evige liv. Vår Herre Jesus Kristus sier: «Jeg er døren - den som går inn gjennom meg, han skal bli frelst.» Det er ikke en klasse for den rike og en annen for den fattige, men Jesus sier til alle: «Jeg er veien.» Det er ikke en pris for den ene og en annen pris for den andre, for alle er her likestilt. Jesu Kristi dyre blod er løsepengen for enhver synder. Ikke sølv, ikke gull, ikke gjerninger kan frelse en synder fra fortapelsen. Bare Kristus kan, i kraft av sin forsoning for synden, si: «Jeg gir evig liv» og: «Den som tror på mig, har evig liv.»
Akkurat som en reisende på jernbanen finner banen lagt, stasjonene bygget, billetten trykt og togene ferdige, så at han bare har å betale den bestemte pris for sin billett, på samme måte er det med reisen til himmelen. Alt er her gjort og klart, t.o.m. prisen for billetten er betalt, og vi har bare å ta imot alt som en fri gave fra Gud til oss. Gjør vi det, så er vi sikkert frelst og på vei til himmelen.

Andakt av C. O. Rosenius

Den beste kledning

«Skynd dere, finn fram den beste kledning og ha den på ham.»(Luk. 15,22)

Hva er det Jesus vil si oss her om den beste kledning? Det skulle være den beste fordi det var den mest uverdige som skulle skjules og pyntes. Når den dypest falne vender hjem, da er gleden størst. Den sannhet møter vi overalt i Guds ord.

Er du «den største blant syndere», så vil og Kristus på deg «vise hele sin nådes langmodighet» (1. Tim. 1, 15 og 16). Og dette gjør han «for at du skal komme din ferd i hu og skjemmes og ikke mere opplate din munn for din skams skyld, når jeg forlater deg alt det du har gjort, sier Herren, Israels Gud» (Esek. 16, 63).

Hvilken følelse av dyp skamfullhet og usigelig lykke må ikke ha fylt hjertet til den fortapte sønn da han ble mottatt av sin far. Han visste så altfor godt, hvor dypt han hadde falt og hvor uverdig han var. Men til ham, den uverdigste av alle, hadde far den beste kledningen ferdig!

Det er Guds største lyst å få syndere til å blyges ved å gi dem sin tilgivelse, nettopp da når de aller minst venter den. Ingenting er ham mere kjært enn å se denne følelsen av uverdighet og fryd som preger et slikt synderhjerte. Et hjerte som i all sin uverdighet, blir overøst av den aller største nåde - og som i all sin urenhet blir iført den aller beste kledning!

Tjen hverandre!

Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den. (1 Pet. 4.10)

“ – som gode husholdere over Guds mangfoldige nåde,” står det videre i dette verset hos apostelen Peter. Guds mangfoldige nåde! – Hans nåde kommer til oss og viser seg på mange vis, og krones med det verk Han fullførte på Golgata i synderes sted – i våres alles sted!

Han er Giveren, den som villig deler ut av sine gaver, mangfoldig og rikelig, alt etter som Han ser det tjener oss til gode. Holder Han noe som helts tilbake fra oss, så skyldes også det ene og alene nåde! – Fordi Han ser at det vil skade oss. Denne mangfoldige nåde, er du satt til husholder og forvalter over i fra samme stund av, som du selv ser inn i den, og dermed mottar den for egen del.

Du som har sett og mottatt Guds nåde, slik den er åpenbart deg i Kristus; det er en ting du må komme i hu til enhver tid, og aldri glemme; det er èn eneste grunn til at du fremdeles er her på jord, og det er for å tjene dine medmennesker med Guds nåde, slik at også de måtte bli frelst, om det var mulig. Du har vel ikke glemt det? Slik at du nå bare bygger mer og mer opp om deg selv, for å gjøre deg det makelig her i verden? Det er den kommende verden som består, ikke den nåværende! Og så står det her: “Tjen hverandre med den.” Er det noen som virkelig trenger deg og din støtte her i verden, så er det dem som vandrer med Jesus i sannhet. De elendige kalles de.

De møter motstand, forbigåelse, besvær, ydmykelse, tilsidesettelse, hån, spott og latterliggjørelse fra denne verdens mennesker som selv er blinde for den åndelige virkelighet – og all slags tenkelige og utenkelige plager fra Satan – Guds og vår sjels fiende – og fra deres eget syndige og gjenstridige kjød. Disse er du kalt til å tjene! Bli først av alt klar over det, så skal nok Herren vise deg hvordan. Nådegaven har du alt fått! – Den fikk du som gave i den nye fødsel.

E.K

James MacDonald…

Direkte vogn Narvik - Stockholm…

 

En julidag 1928 befant jeg meg ute på perrongen på jernbanestasjonen i Narvik. Et tog stod parat, og på en av vognene la jeg merke til et skilt som fortalte at vedkommende vogn gikk hele veien fra Narvik til Stockholm. Sidedørene til den stod åpne. Noen personer søkte nettopp denne vogn, og da de så navnet «Stockholm» på den, steg de inn i den med sin bagasje og sikret seg sitteplasser. Jeg ga meg i selskap med dem, og da vi var kommet inn og alt var i orden, kjente vi oss alle trygge og vel til mote. Det var ingen av oss som sprang ut av vognen og urolig spurte: «Kommer jeg nå virkelig til Stockholm? »

Heller ikke merket jeg at noen ble nektet adgang. Alle som hadde billett, fikk komme med. Det var vel omkring 7 - 8ooo innbyggere i og omkring Narvik, men det var ingen som syntes at det var urimelig med bare en eneste vogn. For i praksis fantes det å være tilstrekkelig. Vognen var beregnet for byen og nabolaget, men den befordret bare dem av innbyggerne som kom og satte seg i den.

Gud har ordnet det for oss på en lignende måte. Gud har satt i stand et nådens tog til å befordre innbyggerne i denne fortapte verden til himmelen - men det er beregnet for så mange som vil benytte seg av det.

Alle som vil får komme, og de får, rettferdiggjort ved troen alene, sette seg i en vogn med påskriften: «Fra skyld til herlighet.» Når du hører dette frie tilbud til alle mennesker, behøver du ikke stå og spørre deg selv: «Mon det gjelder for meg? For likesom jernbanen har forbundet sig til å transportere alle som følger de trykte forskrifter, uberoende av deres moralske karakter, så skal du, om du kommer til Nådens stasjon til den fastsatte tid, som er «nå» (se 2. Kor. 6, 2), finne frelsens tog ferdig, og den eneste forskrift som du må underkaste deg, er at du samtykker i at den Herre Jesus får ta hånd om betalingen for din plass - noe som for deg burde være velkomment og ønskverdig, for du har selv ingenting å betale med.

Morality is healthy only when it is trying to abolish itself." C.S Lewis

Watch John Piper (on C.S. Lewis, on William Tyndale) explain how the biblical gospel destroys morality, external conformity, and list-keeping religion:

Andakt av C. O. Rosenius

 

Ikke av gjerninger

«Men er det av nåde, da er det Ikke av gjerninger, ellers ville ikke nåden være nåde lenger». (Rom. 11,6)

 

Altså er det som Luther sier: Ingen synd kan svekke den nåde og rettferdighet de troende eier innfor Gud, og ingen gode gjerninger kan øke den. Så lenge de blir i troen på Jesus, ser Gud dem i ham sin enbårne sønn, like rettferdige og fullkomne til enhver tid. Om ikke Kristi rettferdighet alltid var en fullkommen rettferdighet, kunne jeg jo aldri vite hvor mye av fromhet jeg selv måtte få til, for å fylle lovens krav og mål.

Fra Ordet ser vi «at et menneske blir rettferdiggjort ved tro, uten lovgjerninger». Og der finner vi at dersom du ved troen blir i Kristus - setter ditt hjertes tillit alene til ham - da er du til enhver tid like rettferdig innfor Gud. I dine sterkeste som i dine svakeste øyeblikk. Om du snubler og faller i synd, eller om du får nåde til å seire og gjøre gode gjerninger. Om du bruser opp i sinne, eller om du får kraft til å være tålmodig i prøvelsen. Om ditt hjerte er kaldt som is, eller om det flyter over av kjærlighet. Ja, om du ler, eller om du gråter - alltid er du like rettferdig innfor Gud - i Jesus.

Forferdet protesterer all fornuft og følelse mot slik tale! Dette er jo lettsindighet! Så inngrodd er den tanke hos oss alle, at gjerninger vel må bety noe for vår frelse og vår rettferdighet for Gud.

Men: «Var rettferdighet å få ved loven, så var Kristus død til ingen nytte!»

Hør! Så skal…!

Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner. (om. 10,8)

“Det er Ordet om korset du trenger, min venn! –ja, Ordet om korset igjen og igjen” Det er Ordet som frelser oss mennesker, og ikke noen innsats fra vår side.

De aller fleste mennesker svever i den villfarelse, at det å være en kristen, det å være frelst, det har noe med noen egenskap hos oss selv å gjøre; vi har forandret oss! Men dersom vi ser bort fra slike ord som kristen og frelst – som folk legger sitt eget inn i – og taler om hva dette virkelig dreier seg om, nemlig Gud, så skjønner vi at det må handle om noe langt mer, ja, noe helt annet. Nei, den som virkelig er frelst, han vitner: Det var Ordet som gjorde hele forskjellen! – Ordet som kom til meg, Ordet om Jesus, Ordet om korset! Det er nemlig troens ord, det Ord som var i apostlene, som drev dem, og som de forkynte, nemlig Jesus Kristus selv, med hele sin fylde og hele sin frelsesgjerning!

Når Paulus beskriver dette, så lyder det: “ Kristi kjærlighet tvinger oss!” (2 Kor. 5,14) Når dette frelsesbudskapet også har kommet til din hjertedør, så skyldet altså Kristi kjærlighet, Guds kjælighet – til deg! Mennesker har vært drevet frem av den gjennom hele historien, for at nettopp du skulle få høre budskapet og møte Guds kjærlighet, for den som dør for deg, Han må da også elske deg!

Dette Ordet er deg nær, ikke sant? – Du ser like på det nå, idet du leser denne andakten! “Hør! Så skal deres sjel leve!” sier Herren i sitt ord (Jes. 55,3) Frelsesordet er kommet også til deg, og det taler ikke om hva du skal gjøre, men hva du skal høre. Nemlig om hva en annen har gjort for deg – hva Jesus har gjort! Det er det som gjelder for Gud også i dag!

E.K

HÅNDBOK FOR REISEN FRA DØDEN TIL LIVET

Denne "reisehåndbok" vil i klare bilder og ord vise hva Gud sier til deg personlig når det gjelder å vinne det evige liv.
Den er full av gode råd og gripende beretninger, som en aldri glemmer.

1. Narren og lorden.

En engelsk lord hadde i sitt palass til sin egen og sine gjesters fornøyelse en gjøgler eller narr, som fint folk i tidligere tider pleide å ha. Denne lord rakte en dag en kjepp til narren med de ord at han skulle beholde den til han traff på en større dåre enn ham selv. Hvis han gjorde det, skulle han overlate kjeppen til ham. Ikke lenge etter ble lorden meget syk. Narren gikk da inn til sin herre for å tale med ham.

«Hvor skal deres nåde reise hen?» spurte narren. «Jeg skal ut på en lang reise,» sa lorden. «Og når kommer deres nåde tilbake? Om en måned?» «Nei,» svarte husbonden. «Om et år?» «Nei!» «Når da? Aldri?» «Aldri!» «Og hvilke forberedelser har deres nåde gjort for at det skal være klart ved fremkomsten til målet?» «Ikke noen!» «Reiser deres nåde virkelig bort for alltid,» sa narren, «uten å ha gjort noen forberedelser for reisen? Se her, ta min kjepp, for jeg skulle aldri ha gjort meg skyldig i en slik dårskap!» .

Andakt av C. O. Rosenius

 

Av nåde - ved tro

«For av nåde er dere frelst ved tro. Og det ikke av dere selv, det er en Guds gave». (Ef. 2,8)

Tusener har undret seg over at det lille ordet «tro» har fått så stor plass i Bibelen. Og de har undret seg over at vår frelse skal være så nøye knyttet til troen. Ja, mange har både blitt støtt og forarget over dette. Men som en «anstøtsstein og en klippe til forargelse», står ordet der, fast og urokkelig fordi det har sin grunn i Guds evige råd til vår frelse.

Gud har fra evighet bestemt, - og i Sitt ord åpenbart, at hans enbårne sønn skulle ta på seg hele frelsesverket. Og at frelsen derfor skulle gis til oss helt gratis, som en gave.

Altså behøver vi ikke å gjøre noe for å fortjene frelsen, eller bli verdig til den. Vi kan helt enkelt ta imot den slik den er: en gave som Gud gir oss fritt og for intet. Men denne gave rekker Gud oss som ord og løfter, og derfor kan vi bare ta imot den ved at vi hører og tror. Den frelsende tro består i at vi mottar gaven på en måte som svarer til måten den er gitt på. Den blir gitt oss som gave og må derfor tas imot som en gave. Den blir gitt oss gjennom ord, og må derfor bli tatt imot ved tro. Det eneste vi har å gjøre, er å høre og gi ordet rom i hjertet og samvittigheten.

The Bible Isn't Boring, Avatar Is! - John Piper

Den som har øre, han høre!

Land! land! land! Høre Herrens ord! (Jer. 22,29)

Denne innbydelsen ropes ut til et helt folk. Men det er ikke bare en vennlig innbydelse dette, som når Herren kommer til et menneske, eller et folk, første gang. Her er en undertone, en advarsel; det er noe som ropes ut til et fok som mer og mer har vendt Gud ryggen og dermed er på vei mot stupet, mot sin egen undergang. Det er altså tale om kallet til et frafallent folk.

- Du kan se deg selv stående på veien og rope etter noen som allerede er kommet langt bort; det er nå like før de er utenfor hørevidde! Vi kan vanskelig unngå å tenke på vårt eget folk i denne sammenheng, og enda mer på det folk som kaller seg ved Hans navn, kristenfolket. Det folk det ropes etter i teksten her, kalte seg ennå Israels med stolthet, men hadde mistet alle tegn på at de virkelig var Herrens Israel, han som hadde kjempet med Gud og vunnet – vunnet frelse og gudssamfunn. (1 Mos. 32,28)

Ikke noe er mer tragisk enn den som kaller seg ved Jesu navn, men i virkeligheten er lang borte fra Ham! Da står det bedre til med hedningen. Vi leser om Laodikeamenigheten i et av sendebrevene i Åpenbaringsboken - der var nettop situasjonen. Alt så vel ut i deres egne øyne, men Herren forteller dem i klartekst, at Han selv står utenfor døren og banker på! – Altså hører vi det samme rop fra Herren til dem, som vi hører i teksten vår i dag.

La oss ta dette alvoret innover oss i dag, for vi har med Ham å gjøre som ikke vil noen synders dom og død. Så lenge vi er i stand til å høre ropet, er det også håp om frelse, “for Han er trofast som gav løftet” (Hebr. 10,23)

E.K

Om Ekteskapet…

Noen fariseere kom og spurte ham: «Har en mann lov til å skille seg fra sin hustru?» De ville sette ham på prøve. «Hva har Moses påbudt dere?» sa han. De svarte: «Moses har tillatt mannen å skrive skilsmissebrev og sende henne fra seg.» Da sa han til dem: «Fordi dere har så harde hjerter, har Moses gitt dere dette budet. Men fra begynnelsen av, ved skapelsen, skapte Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.»

Det skjedde ofte at fariseerne stilte spørsmål for å prøve Jesus. Og denne gangen er ekteskapet tema for utspørringen. «Er det tillatt for mannen å skille seg?» Det var nok naturlig å spørre akkurat slik, og ikke om det er lov å skille seg. Og Jesus spør: «Hva har Moses pålagt dere?»

Og det visste de, for han hadde tillatt mannen å skrive skilsmissebrev. Med andre ord, de kjente loven, og Jesus visste det.

Bakgrunnen for denne loven om skilsmissebrev er ikke så positiv. Jesus sier det er på grunn av deres harde hjerter. Selv om vi har loven, så taler den ikke til vår ære.
Men fra skapelsen av, var det Guds vilje at de ikke skulle skille seg.

Det er en spesiell oppgave for mannen i denne teksten. Det står at han skal forlate sin far og mor, og de to skal være ett. Mannen har fått oppgaven å bryte opp, og starte en ny familie. Hovedpoenget her er at de to skal være ett. Da skal de få vokse og finne ut av livet, uten at noen av svigerforeldrene styrer for mye. Jesus sier også at de skal være ett. Det er ikke en prosess over tid, men det er noe de skal være fra dag en.

Gud ønsker å velsigne og verne om ekteskapet mellom mann og kvinne. For Jesus sier, «det som Gud har sammenføyd» og viser til ekteskapet generelt. Han går god for ekteskapet mellom mann og kvinne, uten at vi alltid har spurt han til råds. Og han lar en velsignelse hvile over det. Da Gud innstiftet ekteskapet var formålet menneskeslektens forplanting. (1. Mos 1,27 f.) Dermed er det også rammen for seksuelt forhold mellom mann og kvinne.

Samtidig setter han ekteskapet så høyt at han æret det i et av budene. (det 4 bud). Det er ingen som kommer så nær Guds ære, som nettopp ekteskapet mellom mann og kvinne (Luther). Det kan vi ta med oss i dag når mennesker vil forandre ekteskapets særstilling i det norske samfunn.

Mange kan oppfatte det faste og uforanderlige problematisk, i en tid med mye skiftinger og forandringer. Det at ting forandrer seg, er det normale, ser det ut til i dag. Da er det fint at Jesus henviser til slik det var fra begynnelsen, og slik Gud tenkte at det skulle være. Det er ikke slik at Gud hadde en tanke om at nå prøver vi dette tusen år, og så kan det hende at Han forandrer mening. Som alt annet var også ekteskapet godt gjennomtenkt av Gud.

Så kan det også oppleves som godt for mange å ha tryggheten om at det er Gud som har sammenføyd mann og kvinne. Det er til hans ære og vår velsignelse at vi bevarer ekteskapet.

J. Økland

Nådelønnen venter på deg…

Men jeg vil gi denne siste det samme som deg. (Mt. 20,14)

Her møter vi igjen dette så forunderlige for oss, at alt i Guds rike er av nåde! Det bryter så med alt i oss, og alt i denne verden. Det er jo ikke slik det foregår her, rett og slett! – Det oppleves til og med urettferdig, at den som bare har arbeidet en time skal få samme lønn som den som har arbeidet hele dagen.

Men nå var det slik at vingårdens herre var blitt enig med disse første arbeidere om lønn; de gikk inn på en kontrakt: Vi gjør jobben for så å så mye! – Mens disse siste bare gikk inn i vingården på Herrens kall og overlot til Ham å avgjøre hva lønnen skulle bli. På lønningsdagen åpenbares noe de ikke forstår, nemlig nåden. Guds nåde! – Bare de som har forlangt lønn, får det de fortjener og må forlate vingården: “Ta det som er ditt og gå” – Det er i virkeligheten fortapelsen dette! – Mens de andre får det som Herren i sin nåde har bestemt dem, nemlig å vinne evig liv ved Hans Sønn, Jesus Kristus! – Dette som “Han i kjærlighet har forut bestemt oss til,” nemlig “å få barnekår hos seg ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd” (Ef. 1,5)

I denne lignelsen åpenbares Guds nåde, men det står ingenting om at de siste tok imot og aksepterte denne fremgangsmåten heller. Men det er iallfall klart nok, at de som arbeidet for lønn ikke bøyde seg for det! De siste tok imot det med glede, fordi de fikk mer enn de syntes de fortjente. – Det er dette Jesus taler om til fariseerne og de skriftlærde: “Sannelig sier jeg dere: Tollere og skjøger går før dere inn i Guds rike” (Mt. 21,31) – Fordi, for dem så synes bare èn vei til frelse mulig, nemlig nåden! – Og det er denne lønn, nådelønnen, Han så gjerne vil legge inn i hvert eneste menneskehjerte! – Og hør du: Også i dag – også i deg!

E.K

 

 

Skapelsen…

Gud skaper og oppholder alle ting, både synlige og usynlige. Det hebr. ordet for skape, bara, innebærer skapelse av intet, og det brukes alltid med Gud som subjekt. Det greske ordet ktizo “skape” tilsvarer bara. Skapelsen skildres i 1 Mos 1-2. Det understrekes at Gud så at det skapte var godt. Som kronen på skaperverket blir mennesket skapt. Likheten mellom den bibelske skapelsesberetning og skapelseshistorier fra Israels nabofolk kan forklares med at alle folk kan ha hatt minner om en urtidsåpenbaring. Men forskjellene er mer påfallende. Nabofolkenes skapelsesmyter kjenner ingen begynnelse i absolutt forstand, og skapelsen skjer ikke ut fra intet, slik som i Bibelen. I mytene er det tale om at materiale som allerede eksisterer blir formet av gudene. Der tilskrives skapelsen en magisk kraft som ligger utenfor skaperen. Mens verdenselementene i disse mytene oppfattes som guder, er de i Bibelen beskrevet som ting. Når Bibelen taler om Herrens kamp mot sjøuhyret, Leviatan og Rahab, er disse betegnelser brukt for å symolisere Guds kamp mot den onde makt.

Skapelsen er ikke bare bestemt av motsetningen mellom eksistens og ikke-eksistens, men også av motsetningen mellom kosmos og kaos. En stor del av skapelsesberetningen handler om en skapende ordningsprosess og dannelse av jorden som menneskets bolig. Allerede skapelsen er et ledd i Guds gjenløsningsplan for universet. Derfor forbindes skapelsestanken og Guds utfrielse av Israel fra Egypt, utfrielse fra Babel og den store forløsningen når Herren skaper en ny himmel og en ny jord. Etter syndefallet er skaperverket preget av forbannelsen, men den er fortsatt hans skapning. Gud oppholder sitt verk, og han er stadig virksom for å holde tilbake de kaoskreftene som vil forstyrre skapningens orden. Gud har fastsatt universets lover. I NT møter vi den samme skapelsestro som i GT. Verden er ikke evig, den er skapt. Gud har skapt det synlige, og det usynlige, derunder alle engler og ånder. Ikke skapningen, men Skaperen tilkommer ære og tilbedelse. Mennesket er underlagt Gud som skapningen under Skaperen, og har ingen rett til å kreve ham til regnskap. Alt det er, har det fått.

Mennesket skal motta gavene Skaperen gir, og som tilhører skaperverket. Dette er utrykk for Guds omsorg, og gjør at mennesket ikke trenger å være bekymret. Ikke noe av det som er nødvendig til livets opphold er vannhellig eller urent. Det er Kristus som er siktepunktet med skapelsen. Ved ham er verden skapt, og med ham som mål. Av Joh. 1:14 fremgår at denne guddommelige person er Jesus. Pga syndefallet er verden kommet i den ondes vold, og skaperverket er lagt under forgjengelighet. De gammeltestamentlige løfter om en ny skapning, knyttes først til en nyskapelse av menneskets hjerte, dernest til løftet om et fornyet skaperverk. Forløsningen i Kristus er Guds skapergjerning. Evangeliets tid er en nyskapelsestid, som har tatt sin begynnelse i en ond verden og mens den gamle tidsader ennå varer. Den skal nå sin fullendelse når hele skapningen forløses fra forgjengelighetens trelldom ved nyskapelsen av himmel og jord. Bibelsk frelse er ikke frelse fra det skapte, men av det skapte. – Skapelsen tilkjennes alle tre personer i treenigheten, Faderen Sønnen, Den Hellige Ånd. Dette er ikke slik å forstå at forskjellige deler av skaperverket tilskrives enkelte personer i treenighetenm men det åpenbarer at skapelsen er et verk av den treenige Gud.

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. 2 Han var i begynnelsen hos Gud. 3 Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til. 4 I ham var liv, og livet var menneskenes lys.

Dette er de første ordene i Bibelen. Det har blitt sterkere og sterkere for meg ettersom jeg med tiden skjønner mer og mer hva Ordet er og hva det betyr, og ikke minst hva det betyr for mitt liv! Ordet er Jesus, det han han som var der ved begynnelsen, han som har skapt oss, han som er vårt lys og vårt liv. Ved syndefallet ble vi skilt fra Ham, og han gav sitt liv for at vi kunne gjenforenes i evigheten…

 

Ukens Ord…

Hver uke vil jeg tra fram et ord fra bibelen med et passende bilde som jeg kommer til å skrive litt om. Jeg tror dette vil gi meg en litt bedre forståelse av Guds ord, og kanskje det kan være til litt hjelp for dere også.

Dette er litt ordstudium men kan også være enkelte tillegg av egne tanker der det kan passe seg. Det er hentet fra Norsk Studiebibel som jeg finner veldig nyttig når jeg studerer bibelen. Det er veldig fint om du har lyst til å kommentere de innleggene jeg kommer med. Alt er lov :-)

Hovedsakelig vil disse innleggene komme på søndager om det ikke er annet som kommer i veien!

Bli ikke liggende etter!

Vær ikke lunkne i iveren! Vær brennende i ånden, tjen Herren! (Rom. 12,11)

Det er ingen trelldom Herren har ført oss inn i, idet Han har gitt oss del i, og inngang i, sitt rike her på jord - men hvile, glede,fred , ro!

Apostelen som skriver dette var vel kjent med strevet under loven, og advarer de troende sterkt imot det: “Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.” (Gal. 5,1) Men han kjente også, av erfaring, vel til det Jesus engang sa til sine disipler: “ Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig” (Mt. 26,41; Mrk. 14,38). – Romerbrevets kapittel 7 overbeviser oss om det.

Han hade også vært vitne om sin kjære medarbeider Demas’ fall – Han som fikk den nærværende verden kjær (2 Tim. 4,10) – og han var nok ikke den eneste apostelen hadde sett gli bort fra Veien. Så han ser nødvendigheten av denne formaningen, for at de troende ikke skal la seg besnære av den makelighet verden kan lokke med, at de ikke skal fristes til å begynne å leve for seg selv igjen, og bli mer og mer opptatt av de ting som trygger oss i denne verden, slik at livet i Gud og de ting som har med Guds rike å gjøre stadig kommer mer i bakgrunnen, inntil det bare er skallet igjen av det som en gang var liv!

Det farlige med dette er jo at det ikke skjer i et nu, men siger langsomt inn, og tar gradvis over, slik at du ikke selv merker hva som er i ferd med å skje, før det er for sent, og ikke noe kan vekke deg opp igjen av søvnen. Derfor dette vekkeropet fra apostelen: Vokt deg!

Kanskje trengte nettop du det i dag? Det er en som har kjøpt deg så dyrt, og som ikke ønsker å miste deg, men vil eie deg nå og for evig!

E.K

Det kjæreste…

Noe av det kjæreste jeg har etter min bestefar – en hans personlige Bibel! Det oversettelsen av 1930 og kan være litt vanskelig enkelte steder – men det er veldig spennende å sammenlikne denne med oversettelser av nyere tid! Men uansett oversettelse “Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!” (Hebr 13:8)

Livet i Guds Sønn…

Einar Kristoffersen har gitt ut en andaktsbok kalt Livet i Guds Sønn som har små andakter for hver dag i året. Dette er en bok som jeg har satt veldig stor pris på de siste årene. Jeg vil prøve å

dele disse tekstene med dere. Mulig jeg ikke får lagt inn for hver dag – men jeg skal prøve å følge opp så godt som mulig. Disse andaktene er E.K’s egne tanker ut fra ord direkte fra Bibelen. Som E.K sier “ Å være en kristen er ikke noe man selv finner på å kalle seg, det er rett og slett å ha fått liv i Guds Sønn!

Apostelen Johannes sier “ Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet” -Dette er vitnesbyrdet at Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i Hans Sønn”

Hva liter du på?

Jeg setter min lit til Guds miskunnhet for evig og alltid. (Slm. 52,10)

David kaller den salme som teksten vår er hentet fra for en læresalme! – Og ingen kan lære andre noe som han ikke selv har fått god innsikt i. Dette er et vitnesbyrd ingen andre kan ta i sin munn, enn den som har lært Herren godt å kjenne! Han har lært Ham slik å kjenne, at han kan rope ut for all verden at han setter sin lit til Guds miskunnhet, og det for evig og alltid!

Det du vil sette lit til for evigheten, det må du virkelig kjenne godt, det må du være viss på ikke svikter deg! Og hva er dette for salmistens del? – Jo, Guds miskunnhet! Hans nåde, Hans trofasthet, Hans barmhjertighet, Hans kjærlighet – kort sagt, alt dette ved Gud som taler til vår fordel! Det er hva han setter sin lit til.

Her er all vår ros utelukket! Slik taler apostelen Paulus om denne sak. (Rom. 3,27)

Kanskje ser du engstelig frem mot døden, og det som kommer etter; tenk, jeg som er så elendig, skal møte frem for Gud, Han som sitter å sin opphøyde trone og skal dømme levende og døde, som Ordet Hans vitner om! Ja, det er et skremmende bilde; det var det også for David, og har vært det for alle troende til all tid. Det er ikke i slike syner av Gud de finner trøst og håp, og Gud har da heller ikke gitt dette bildet av seg selv, som noe mennesket kan ta sin tilflukt til, men se på Golgata! – Se på Ham som henger der! – Som henger der av inderlig medynk med deg!

Det var dette David satte sin lit til! Kan du annet når du ser Kristus korsfestet?

E.K

Footprints in the sand...

En av de historiene jeg virkelig setter pris på er “Fotspor i sanden” Det er så utlolig stor trøst i å lese den samtidig som den er fantastisk rørende… Den er like fin på  engelsk som på norsk! Jeg tenkte at dette kunne være et fint første innlegg i den nye bloggen min :-)

One night I dreamed a dream.
I was walking along the beach with my Lord. Across the dark sky flashed scenes from my life. For each scene, I noticed two sets of footprints in the sand, one belonging to me and one to my Lord.

When the last scene of my life shot before me I looked back at the footprints in the sand. There was only one set of footprints. I realized that this was at the lowest and saddest times of my life. This always bothered me and I questioned the Lord about my dilemma.

"Lord, You told me when I decided to follow You, You would walk and talk with me all the way. But I'm aware that during the most troublesome times of my life there is only one set of footprints. I just don't understand why, when I need You most, You leave me."

He whispered, "My precious child, I love you and will never leave you, never, ever, during your trials and testings. When you saw only one set of footprints, It was then that I carried you."